Reiserapport fra SMH-seminar, 22. september og SMH-dagene, 23.-24. september

Av Margrethe B. Søvik, Biblioteket, Høgskolen Betanien

SMH-dagene er høytidsstund for bibliotekarer innen medisin og helsefag. Annethvert år samles vi for konferansedager rundt om i landet. I år var det Oslo som sto for arrangementet, et samarbeid mellom Akershus universitetssykehus, Høgskolen i Oslo og Akershus, Kunnskapssenteret/Helsebiblioteket, Oslo universitetssykehus og Universitetsbiblioteket i Oslo.

Konferansedagene var todelte. Mandag 22. september var det seminardag med medlemsmøte på Lovisenberg diakonale høgskole. Tirsdag 23. og onsdag 24. var det selve SMH-dagene med stor konferanse på temaet «Visjon og virkelighet». En del av presentasjonene ligger nå på nett i konferanseprogrammet.

Mye er for spesielt interesserte, men et par presentasjoner har også mer generell interesse. På mandagen hadde vi litt fokus på vår digitale hverdag, mens på tirsdag og onsdag kom flere tilbake til at bibliotekaren bør være litt mer frampå og utvide sitt repertoar.

Digitalisering av høgskolen

Mandagens vert, bibliotekleder Sara Clarke ved Lovisenberg diakonale høgskole fortalte om hvordan de i løpet av de siste årene har gått over til å bruke iPad som et verktøy for alle på skolen som et ledd i målet å bli en «digital høgskole». Studentene får hver sin iPad som de selv finansierer med semesteravgiften. Denne er ferdig lastet med apper og integreres i alle slags sammenhenger. Sara viste noen av de programmene de bruker som kan underlette for studenter, lærere så vel som for administrasjonen. Digitalt pensum er ferdig tilgjengelig, timeplanen er alltid med, studentene kan levere praksisvurderinger og signere dokumenter elektronisk, de har tilgang til smartbøker og bruker videokonferanser med lærere som jobber andre steder i landet. Og så har de selvsagt en rekke apper for bibliotektjenester der man kan søke etter og laste ned dokumenter som så kan leses i en spesiell pdf-leser. Fra noen spørsmål om kostander det første året har de nå opplevd at studenter har søkt seg spesielt til Lovisenberg nettopp på grunn av at de ligger i fremkant innen sykepleierutdanningen.

«Från motgång till framgång»

I løpet av den andre halvdelen av mandagen fortalte de to svenske bibliotekarene Helena Vallo Hult og Anna Wilner fra NU-biblioteket om sine erfaringer med en radikal omlegging av bibliotekdriften.

NU-biblioteket tilhører NU-sjukvården som er sammensatt av fem sykehus i Västra Götalandsregionen og har navnet fra de to største: Norra Älvsborgs länssjukhus og Uddevalla sjukhus. Tidligere var dette vanlige sykehusbibliotek som hadde ansvar både for de ansattes bibliotek og pasientbiblioteket. Våren 2013 fikk de plutselig beskjed om at de skulle legge om til å bli et utelukkende digitalt bibliotek, gå fra 8 til 2 ansatte, og dette skulle skje i løpet av mindre enn 6 måneder.

De bibliotekansatte fikk mye støtte i lokalsamfunnene og blant øvrige ansatte på sykehuset, men måtte til sist slutte å synes synd på seg selv og gjøre det beste ut av situasjonen. De beskrev alle fasene fra krise, fornektelse til godtagelse og «nu jävlar!». De hadde i utgangspunktet ikke et klart mål eller oppdrag, men bestemte seg for å ta styring over prosessen selv.

Det de opplevde underveis var at de at de faktisk ikke helt visste hvilke kompetanser de satt inne med og hva alle kolleger gjorde, så de satte av tid til å gå gjennom det de selv mente var kjernevirksomheten, hva de faktisk hadde av arbeidsoppgaver og hva de kunne skrelle bort. De oppdaget at de også hadde en hel del tilbud og ressurser som de ansatte ved sykehusene ikke kjente til. Dermed passet de på og markedsførte alt når de først var i gang. De hadde flere morsomme markedsføringsidéer, blant annet e-bokkafé og korsang. Her er en ganske omfattende presentasjon av tilbudene de har.

NU-biblioteket gikk fra 450 e-bøker våren 2013 til 46.000 e-bøker våren 2014, men måtte ha en runde med den nye sykehusledelsen på hvorfor det nå var nødvendig med e-bøker til dette digitale biblioteket deres. Tanken fra ledelsens side var blant annet at det skulle bli noe billigere med et e-bibliotek, men det ble det jo ikke egentlig. I dag har de fremdeles 4 ansatte og de finnes fysisk ved de to sykehusene i Trollhättan og Uddevalla, men drifter altså Sveriges første digitale sykehusbibliotek. Dette er noe de selv føler gikk veldig bra til slutt, tross ganske dårlige forutsetninger.

Kanskje denne historien ikke akkurat er et eksempel til etterfølgelse, men det var helt klart spennende og inspirerende å høre om hvordan man tar kontrollen over en prosess, inventerer seg selv og sine tjenester, og kommer godt ut av det i den andre enden.

Bibliotekarer må være mer frempå

Fra selve SMH-dagene var det også en del nytt og spennende å ta med seg. En rask gjennomgang av høydepunkter finnes på Twitter: #smhdagene2014

Departementsråd Bjørn-Inge Larsen fra Helse- og omsorgsdepartementet åpent konferansen med et litt humoristisk perspektiv på endring av praksis. Som ung turnuslege gipset han en vrikket fot, slik praksis var på den tiden, og den unge pasienten hinket fornøyd avgårde. Det viste seg så at feil fot var gipset og dermed var det på tide å stille spørsmålstegn ved hva som er beste praksis ved behandling av vrikket fot.

Mye har skjedd innen helsevesenet, og bibliotekarene har vært med på denne reisen. Det handler om kunnskap og dermed også om makt. Larsen mener den største revolusjonen i helsenorge de nærmeste årene handler om den elektroniske utviklingen. Blant annet fortalte han om innføring av kjernejournal som et første skritt på vei mot e-journalen. Vi er langt fra der vi bør være, mener han, men med kjernejournalen vil man ha tilgang til det viktigste i sin journal uansett hvor man befinner seg. Dette handler også om å flytte makt og kunnskap over til pasienten. Et budskap Larsen også ville ha frem var bibliotekarens spesielle rolle i helsevesenet. Ikke bare skal vi søke etter ny kunnskap, men vi bør også kunne være med og kritisk granske og fortolke denne. Verden kommer til å ha et stadig økende behov for å systematisere kunnskap og kunne gjøre de riktige prioriteringene. Her avsluttet han med en oppfordring om at bibliotekarene rett og slett må være «litt mer frempå».

Bibliotekarens rolle i kunnskapsbasert praksis var for øvrig også et tema i innlegget fra Atle Fretheim, seksjonsleder ved Seksjon for global helse, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Margrethe B. Søvik har mottatt stipend frå NFF-Bergen for å delta på dette seminaret.

Advertisements